Det hendte i de dager at det gikk uten befaling…

Så var det jul igjen, da. Ribbe, pinnekjøtt og Grandiosa. Overfylte kjøpesenter, gløgg-drita senter-nisser og mandel i grøten. For ikke å snakke om familie-idyll. Snørrvalper som river papiret av det nyeste innen Playstation, Xbox og Markunius og Martinek, eller hva nå det måtte være. Og mens hele landet fryder seg, sitter det noen bitre, gamle, øk rundt om kring og kjenner på at denne jula her kan bare ryke og reise. Som har lyst til å legge seg, drite i hele festen og fasten, og heller våkne opp til påske og playoff hockey. Julen er en tid for følelser, og Commish har faktisk en god del av dem.

Det som først og fremst har plaget meg denne julen er Møkasekken, Brekkbønna og han derre sleipe fisen Kjetil Olseng. Ikke bare gjør disse det bra på tabellen, men de er på hvert sitt vis så irriterende at jeg får lyst til å spy.

La meg begynne med Bakke. Hvorfor har motstanderne hans fått 330(!) poeng mindre mot han, enn mot Mystery Morgan. Hvordan er det i det hele tatt mulig å ha sånn gullhår? Det er motbydelig, og hele adventstiden min ble preget av voksende aggresjon og irritasjon over at han var ubeseiret. Det er han heldigvis ikke nå lenger. Men bitterheten sitter fortsatt godt igjen i veggene på Slashingkontoret.

Men hvem er det som da kommer og tar over hegemoniet? Jo, det er han rotta inne i Oslo. Kjetil Olseng. Tilsynelatende en snill og hyggelig gutt, som spiller etter reglene og er helt innafor. Men ikke la skinnet bedra. Selv om han virker som kjærlighetsbarnet til Mor Theresa og Mahatma Gandhi, må du virkelig ikke la deg lure. Dette er en sleip fisk, som ikke skyr noen midler for å klatre til topps i ligaen vår. Jeg vet ikke hvorfor, men det irriterer meg noe grusomt at han pisser i vei med stor selvfølgelighet!

Og til slutt har vi den vanlige fjotten; Kenneth Bønnekonge Søren Klypesen. Selv jula må han ødelegge for en stakkars Commish. Idioten fikk 80 poeng på torsdag, og vant på det. Jeg har hele julen pønsket på å starte folkeaksjonen: «Send Kenneth away – Krekar must stay!». Mer info om dette kommer. Det som gjør at Kenneth fremdeles er i landet er oppofrende innsats på innebandybanen, selv om han også her kastet seg og filmet som en RS-utøver over halve banen.

En liten video til inspirasjon og glede blir julegaven til disse tre:

Det er heldigvis ikke bare sorg og sinne som preger julen for Commish. Julen har også sine gode sider, og selv om de tre nevnte gjør meg så sint at jeg kan knekke julenøtter med rektum, kan også en sann despot bli litt varm om hjerterøttene av barna, julesanger og Disney på TV.

Så i god juleånd ønsker jeg derfor dere alle en fortsatt god romjul, og snart et godt nytt år. Det kommer nok til å bli stygge scener med regelendringer, skandaler og anmeldelser, men husk at jeg elsker dere alle som mine egne barn.

Jeg rakk aldri å skrive noe svar til saken til vår eminente hus-journalist, Foss, så derfor kommer ønskelista mi her:

  1. Slashingcup i hendene til en verdig vinner for en gangs skyld.
  2. Bakke og Undikken skal få lov av kjerringene å ta seg en tur på kamp igjen.
  3. Denne!

PS: Jeg ønsker å takke alle dere som har tenkt på meg i julen. Det er fremdeles enkelte jeg ikke har fått noen julegave fra, men jeg regner med at det er på vei? (Ref. ønske 3 over).

PPS: 2Speed Grandal klarte å møte opp både til draft og sitt eget bryllup, så nå er det bare å selge aksjene alle sammen; verden står nå garantert ikke til påske.